Det er ikke lett å leve grønt. Selv om man trår til og virkelig skal lage i stand litt action for å øke grønnhetsbarometeret, er det lett å trå feil- selv om intensjonen er god. Her snakker vi ikke bare om småting man kan gjøre hjemme, på skolen og arbeidsplassen. Det dreier seg om prestisjeprosjekter på Makronivå med stor M.
For å starte i det små: vi blir stadig overøst med grønne råd og alternativer gjennom media. Problemet er at det sjelden er svart/ hvitt. Eventuelle motargumenter blir ikke presentert, med det resultat at vi stakkare som prøver å brøyte vei gjennom klimajungelen, og tror vi gjør det rette for miljøet, egentlig kanskje gjør det stikk motsatte. Det sier litt om hvor vanskelig og sammensatt alt sammen er!
Et par eksemler:
- Biodisel er IKKE uten videre miljøvennlig. Det kommer helt an på hvor den kommer fra og hva den er laget av. Biodisel fra arealer som er frigjort ved å hugge ned regnskogen, er ikke å anbefale... I tillegg vil biodiesel produsert av feks mais ta maten fra folk som trenger det, og det er jo unødvendig. Derimot vil biodiesel produsert av søppel være en genistrek for miljøet. Da slår vi to fluer i en smekk!
- Kortreist mat kan være verre totalt sett enn mat dyrket i varmere strøk, selv om transportutslipp regnes med. Norsk klima er ikke egnet for å dyrke tomater. Hvis vi bruker oppvarmede drivhus, svære og bensintørste jordbruksmaskiner og masse sprøytemidler, kan miljøgevinsten tippe over i negativ retning.
- Fornybar energi er ikke ubetinget fornybar over hele verden. I Norge har vi vannkraft som baserer seg på regn/ overflatevann. Dette er ypperlig og veldig bra for klimaet. Flytter vi derimot til varmere strøk som Brasil, India og Kina, kan saken snu dramatisk. Her bygges det ut enorme demninger som stopper de naturlige strømmene i innsjøer og elver. Avsetninger som sand, stein og leire synker til bunns og vil etterhvert tørke ut innsjøene! Videre blir vannet konsentrert forurenset, livet i vannet dør og økosystemer raseres. Det kanskje skumleste er at opprettelsen av demninger oversvømmer vanvittige områder. Hvis disse områdene er dekket av skog, vil vannet føre til at trærne råtner. Og - helt riktig - all CO2 som er lagret i trærne slippes ut i atmosfæren. Dette gjelder spesielt tropisk skog i varme strøk, hvor forråtnelsesprosessene går raskere og skogen tettere og mer massiv enn andre steder på kloden.
- Det er ganske sikkert ikke miljøvennlig å spise kjøtt. Kyr har for det første en lei tendens til å slippe ut metangass, en ev verstingene for bidrag til økt drivhuseffekt. Metan er faktisk over 20 ganger hissigere enn CO2! I tillegg kommer alle momenter med vannbruk, oppvarming av fjøs etc. Men et punkt mange ikke er klar over, er at lam/ sau er minst like ille. I det hele tatt er det gjennomgående bedre å spise ville dyr som rein, elg og hjort, samt fisk og grønnsaker. Disse lever mye grønnere liv og krever mindre ressurser per kilo enn oppdrettsdyr.
- Så kommer vi til klimakvoter. Fungerer det? Bidrar vi til å redusere verdens totale CO2- utslipp eller kjøper vi oss god samvittighet? Er klimakvoter vår tids avlatsbrev? Det er lett å være skeptisk. Men det er bedre å betale for klimatiltak hvis man allerede har bidratt til klimagassutslipp, enn å ikke gjøre det. Husk å bruke FN- godkjente klimakvoter gjennom aktører du stoler på.
Jeg tror vi trenger noen tydelige, internasjonale retningslinjer. Noe á la de grønne nøkkelhullene man finner på sunnere produkter i butikken. Eller svanemerket, økologi- Ø- en og liknende. Men de nye klimamerkene bør angi hvor mye CO2 varen totalt har sluppet ut gjennom produksjon, transport og vil slippe ut under bruk. Hadde vært fint for alle forvirrede miljøbevisste forbrukere!
